IVAR AASEN-TUNET

Ørsta

Sverre Fehn Arkitekter MNAL

Fullført år  2000

Beslutningen om å gi Sverre Fehn oppdraget med å tegne et nytt senter for nynorsk språk og kultur på Ørsta, var ikke bare en anledning for Norges eneste Pritzker pris-vinner til å tegne et større offentlig bygg: det sa også noe om nynorskens fremtid som et samtidsspråk. Bygget er helt fritt for de nasjonalromantiske assosiasjoner som nynorsken i enkelte sammenhenger beheftes med. Det er en del av nåtiden, den store plasstøpte betongkroppen uttrykker et kulturelt nærvær som ikke på noen måte er selvsagt i et museumsbygg.

Bygget består av flere deler: Et museum som forteller om Ivar Aasens liv og arbeid, og som huser hans etterlatte eiendeler, hans koffert og hans boksamling. En utstilling om språk generelt og minoritetsspråk spesielt. Et bibliotek for nynorsk litteratur. Et auditorium som brukes til konferanser, opplesninger og konserter, og tilknyttede funksjoner som administrasjon, resepsjon med bokhandel og restaurant.

Plasseringen, i åssiden ved siden av gården der Ivar Aasen ble født, gir anledning til å understreke ikke bare senterets historiske forbindelser, men også noe generelt om den norske kulturen. Skråveggene i utstillingen åpner seg mot utsikten over dalen og åsryggene bak. Den storslåtte utsikten drar deg ut av de umiddelbare omgivelsene, ut i verden: for Aasens del på forskerferd til andre dalføre og til slutt til Christiania. Samtidig binder bygget deg til stedet, til akkurat denne utsikten, disse skyene og disse fjerne åsene, som bare finnes akkurat her. Spenningen i denne tosidige opplevelsen av landskapet, som samtidig nært og fjernt, er en god bakgrunn for fortellingene om et regionalt språk.

Bygget er skåret inn i åssiden, med terrenget trukket delvis opp over den hvelvede bakveggen, og all fokus ut mot dalen. Romlig er det bygget opp av skrånende betongflater, som beskriver besøkerens gang fra parkeringsplassen lenger nede, opp forbi auditoriet og inn i utstillingens symbolske boksider. Til tross for dette bokmotivet I interiørets skråstilte vegger, er Ivar Aasen-senteret mindre figurativt enn andre av Fehns bygg.  Både ytre volumer og rom har en abstraksjonsgrad som er med på å fokusere på språket som system heller enn som bilder, noe det også legges vekt på i utstillingen.

For mange vil Ivar Aasen-tunet fremstå som en skulptur. Men uansett tolkning bekrefter dette bygget at man kan skape stor arkitektur med få virkemidler. Med tildelingen av denne utmerkelsen håper vi at Sverre Fehns lavmælte men tydelige materialbruk og storslagne romanslag vil fortsette å inspirere norske byggherrer og arkitekter.