Å kjøre vatten og kjøre ved,
og kjøre tømmer over heia,
å kjøre å dom kjøre vi»,
je kjører gjenta mi eia.
Di raue roser og di auer blå,
di vakre jenter holder je utå,
helst når je får den je vi ha,
då er det morosamt å leva.
Det står et tre i min faders gård,
som har så underli’e greiner,
og blir je inte gift i år,
så vil je leva åleine.
Di raue roser og di auer blå,
di vakre gutter o. s. fr.
Å kjøre å dom kjøre vil,
je kjører kjerringa mi eia!
Hu er så god, og hu er så snild,
je kann visst åldri bli lei «a.
Di raue roser og di auer blå,
di vakre jenter o. s. fr.
Folkevise
Kjelde
Frå Mads Berg og Rasmus Stauri: Sangbok for norsk ungdom. Kristiania: H. Aschehoug & Co. 1923.
Elektronisk utgåve 2000 ved Jon Grepstad